• header2017_12.jpg
  • header2017_14.jpg
  • header2017_1.jpg
  • header2017_13.jpg
  • header2017_7.jpg
  • header2017_10.jpg
  • header2017_4.jpg
  • header2017_3.jpg
  • header2017_8.jpg
  • header2017_2.jpg
  • header2017_16.jpg
  • header2017_11.jpg
  • header2017_9.jpg
  • header2017_15.jpg
  • header2017_6.jpg
  • header2017_5.jpg

rsz 30420484061 23db18bc0f o

Velodrømmen er en serie som følger Anders Oddli og Sola Arena frem mot åpningen av velodromen i januar og det første innendørs-NM i slutten av februar. I serien skal vi følge Oddli på nasjonale og internasjonale baneritt, gi en innføring i banesykling og formidle historien om Sola Arena. 

Tekst: Magnus Drivenes / Foto: Kjetil Birkedal Pedersen

I det første avsnittet av serien Velodrømmen ble vi bedre kjent med Coop-syklist og banespesialist Anders Oddli. Nå skal vi gå nærmere inn på banesykling og gi et innblikk i hva banesykling egentlig er, hvilke øvelser man kan møte på, og hva som er de største forskjellene fra tradisjonell landeveissykling. 

Vår innføring i banesykling kommer i to deler, hvor den første delen handler om utstyr og utforming, mens vi i den andre delen fokuserer på de ulike øvelsene. 

Velodromen

Banesykling gjennomføres på baner som kalles velodromer. Det er en sykkelbane som minner mye om skøytebaner og friidrettsbaner, men likevel har noen ulikheter. For at det skal holde internasjonal standard, må banen være 250 eller 333 meter lang. 

Svingene er også doserte, slik at man ikke sklir ut og bare kan kjøre på rett frem hele veien. Fra bunn til topp i svingene er det svært bratt, og det er derfor mulig å skyte fart hvis man kommer ovenfra. 

Underlaget er parkett med svært lav rullemotstand. Det er naturligvis ingen humper eller ujevnheter, og det gir dermed en annen følelse enn enn å kjøre på asfalt. Det finnes også utendørsvelodromer, som man blant annet har på Stjørdal. Der er underlag en noe mer ujevn betong, og er derfor ikke like rask. I tillegg er det ikke mer luftmotstand ute, med tanke på vind og vær. 

I innendørsbaner er lufttrykk og temperatur viktig for hvor mye luftmotstand det er, og som på skøyter, er mange av rekordene satt i tynn luft.

Banen som bygges på Sola er 250 meter lang, og kan derfor holde internasjonale stevner. Den som skal bygges i Asker, er kun 200 meter. 

Utstyr – hvor er bremsene? Og er det ikke gir?

Ved første øyekast ser banesykkelen tilnærmet lik ut som en vanlig landeveissykkel. Det første man derimot legger merke til når man setter seg på en banesykkel, er at det ikke er bremser. Og er det ikke egentlig ganske skummelt å sykle på en sykkel uten bremser i et felt med høy fart på en liten bane?

- Nei, jeg føles egentlig det føles tryggere enn på landeveien. Det er likt for alle, så man slipper nedbremsingene i feltet. Det går mange velt på landevei ved nedbremsing, og det skjer ikke på bane. Ulempen er at hvis det skulle gå en velt foran deg, så har du ingen mulighet til å bremse ned, sier Anders Oddli. 

Derimot er det fastnav på en banesykkel. Det betyr at du ikke har mulighet til å stoppe å tråkke, men må gradvis senke farten for å gå av sykkelen. 

- Når man kommer i mål på et ritt og er helt utslitt, så må du bare fortsette å tråkke. Det er noe man vender seg til, men en gang tidlig i karrieren glemte jeg det, og da fikk jeg en skikkelig sladd på bakhjulet. Jeg klarte å holde meg på hjulene heldigvis, men det er fort gjort at det går en velt da. Å glemme å tråkke når man kommer i mål, det er noe man bare gjør en gang, ler Coops banespesialist.

I og med at bakhjulet og kranken på sykkelen beveger seg i samme frekvens, er størrelsen på drevet foran på kranken og klingen bak på hjulet viktig. Man har heller ikke gir, så man har bare ett gir å kjøre på under en konkurranse. Foran en konkurranse, er det derfor veldig viktig å bestemme seg for hvor tung girutveksling man har. Det er mange muligheter for å finne riktig gir, i og med at man kan bytte både foran og bak. 

- Jeg kjører ganske mange forskjellige utvekslinger. Man må finne en utveksling som passer til løpet man kjører. Da må man finne en utveksling som passer til løpet du skal kjøre. Da må man gjøre seg taktiske og fysiske vurderinger. For eksempel vil jeg kjøre tyngre gir hvis jeg tror det blir en massespurt i en fellesstart, men lettere gir hvis jeg har planer om å angripe og gå i brudd. 

På tidsøvelser, som for eksempel, 1000 og 4000 meter, bruker man tempostyre i stedet for bukkestyre som man bruker i fellesstarter. Siden det verken er giring eller bremser, er det naturligvis ikke gir- og bremsehendler. Dette gjør at styret ser noe annerledes ut. Det kjøres også nesten alltid med platehjul bak. På tidsøvelser kjører man gjerne platehjul foran i tillegg. Dette er fordi det er mer aerodynamisk enn vanlige hjul med eiker. 

rsz 124283359 3523174331102204 4918441301481920468 n

Share

Language

Norwegian Dutch English French German Italian Portuguese Russian Spanish

Facebook

Tour des Fjords

tdf